Eilas verden.. Hva er det?

En ny verden? En egen plass? En plass der du bare trenger ett alias for å fortsette?

Eller bare en blogg som gikk rett vest…..?

Etter så lang tid, hva skulle dette bli?

Eilas verden skulle være MIN plass. MIN lille verden der jeg kunne være meg selv og si det jeg ville. Men det falt sammen som ett dårlig bygd korthus.

Hva skal en blogg egentlig være? Noe som griper deg? Noe du kan kjenne deg igjen i? Kanskje det er noe du skal le av eller kanskje ta lærdom av. Hva skal jeg skrive for at du skal lese det jeg skriver, kommentere og lage en kommunikasjon?

Hva skal til for at noen hører, eller i dette tilfelle; leser?

Jeg kan beskrive min hverdag, men det ville ikke vært noe stort å lese om. I dagens samfunn så må jeg prestere. Overskriften må lure deg inn, starten må være bra så du ikke bare skroller forbi og slutten må virkelig ha en PANG slutt for at du skal dele det videre. For all del, jeg kristiserer ikke. Jeg vet hvordan jeg selv er og hva jeg selv gjør.

Jeg skroller og det skal litt til for at jeg stopper for å lytte.

SÅ mange mennesker med så mange historier og alle er de unike. Mange prøver å fortelle, men de forsvinner i det sorte hull. Det sorte hull av likegyldighet.

Har du tenkt det, så er det alltid noen som har gjort det. Det er ikke en ting du ikke kan spørre Google om. Jeg er sikker på at hvis jeg spør Google om hvor min drømmemann er, så vil posisjon med bredde og lengdegrader komme opp. Hva trenger vi andres tanker for da?

Jeg har ingen unik historie, jeg kjemper ikke en kamp mot døden, men mot livet.

Hos meg vil du ikke finne noe mirakel som fikset tingenes tilstand umiddelbart. Du finner heller ikke en heroisk person som velger den smale sti fordi den høster mest status.

Hos meg finner du det som er:

En dame med for mye ansvar og for lite energi. En dame i sin beste alder men i sin verste form. En dame som er like «lost» som veldig mange andre. En dame som river seg i håret over å være mamma til fire, en dame som skulle gitt nesten alt for å være normal. En dame med utfordringer som alle andre.

Jeg skal ikke love at jeg blir å legge ut mange innlegg. Men jeg lover at jeg skal skrive når jeg føler for det.

Jeg skal ikke love at jeg blir å fortelle deg alt. Men  jeg lover at jeg skal fortelle deg det som virker rett.

Jeg skal ikke love å svare på hver kommentar. Men jeg lover å svare når jeg kan.

Jeg kan ikke si hva denne bloggen skal handle om. Men jeg kan si at det blir litt av alt.

 

Men en ting skal jeg love deg. Jeg skal være ærlig. Alltid og i hvert eneste ord.

Jeg vil prøve å gi deg ett innblikk i hvordan det er å være alenemor til 4 barn OG leve med kroniske sykdommer. Kanskje skroller du videre. Eller så leser du det jeg skriver. Det er ditt valg. Begge valg er helt ok uansett. 🙂

 

Ønsker deg herved ett godt nytt år og måtte lykken finne deg. 🙂

 

 

© 2018, Eileen. All rights reserved.

4 thoughts on “Hva er Eilas Verden?

  1. Hei Eileen 😀
    Et flott innlegg 🙂
    Savner deg i den andre bloggverden – men er stadig innom her og ser etter dine innlegg 🙂
    Ja hva skal til for at noen klikker inn på akkurat deg eller meg??? Vi har vårt å stri med, men det har så mange andre også 🙂
    Vi lager våre innlegg og det er alltids noen som leser akkurat det DU eller JEG har lagt ut 🙂 Men noen stor blogger blir nok aldri JEG iallefall. Men synes det er koselig å dele de små og større gleder og sorger 🙂
    Ønsker deg en herlig dag, Eileen, og håper det går bra med deg 😀
    klem

    1. Takk… 🙂 Jeg har desverre ikke helt gutsen for å skrive noe lengre. Men er veldig glad for at du tar turen innom meg og leser. 🙂 Skal ta turen inn hos dere alle snart.. Bare jg kommer ovenpå en dag.. 🙂
      God påske!

  2. Hei!
    Jeg ser deg på instagram av og til 🙂 Nei – man må finne gutsen for å være på bloggen. Håper du kommer deg ovenpå, Eileen 🙂 Og at du er på god vei nå!!!!! Men om man ikke føler for å blogge….. så er det ikke noe å stresse med. Ta vare på deg selv! klem

    1. Ja gutsen må være der, men det må være noe å skrive om..noe man vil fortelle.. så for tiden tørke på skrivefronten, men det løsner nok.. håper du har det bra.. stor klem til deg!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *