4. Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
5. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
6. Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
7. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Hvis kjærlighet er som det ovenfor, kan den da dø?

Det finnes så mange typer kjærlighet og det er ikke alltid lett å skille disse fra hverandre. Du har kanskje hørt at det blir sagt «Kjærligheten døde» el. «Det var ett kjærlighetsløst forhold».

Kan kjærligheten dø? Er ikke den evigvarende? 

Jeg tror at kjærligheten alltid er der, det er forholdene som forandrer seg. Kjærligheten vil alltid være der, den skifter bare form.

I hvilke forhold finner du kjærlighet? 

Kjærlighet finnes overalt. Mellom foreldre og barn, besteforeldre og barnebarn/oldebarn, mellom venner, mellom familiemedlemmer og tilogmed til fremmede.

Vi har kjærlighet til medmennesker, til samfunnet, til dyr, ja kjærligheten den florerer!

Men den kjærligheten mange tenker på når de hører det ordet, er den mellom partnere/kjærester. Det er her de fleste tror at de har ett kjærlighetsløst liv, for de har ingen ved deres side.

Hva er det med denne søken etter en livspartner? 

Noen finner sin partner tidlig i livet og holder sammen til døden.

Noen finner kjærligheten flere ganger i løpet av livet, men den forandrer seg og man ender opp alene igjen.

Noen går gjennom livet uten den formen for kjærlighet, de trives alene.

Noen har forsøkt så mange ganger at de er blitt kyniske, egoistiske og kalde. De er lei av å prøve og feile, troen på at det fins en for alle der ute, en knust så mange ganger at de gidder ikke forsøke mer.

Noen blir knust gang på gang, men fortsetter å søke og lete. De tror fast og hellig på at det en dag kommer en som er rett.

Er en livspartner virkelig så viktig? Trenger vi egentlig «den ene» for at vi skal føle oss lykkelig? 

Hva leter vi egentlig etter? 

Jeg vil be deg tenke etter på ett par ting. Om du er singel eller i ett forhold har ingenting med saken å gjøre. Bare tenk over disse spørsmålene:

Hva gjør deg lykkelig? 

Må du ha noen der for å være lykkelig eller holder det med deg selv? 

Hvis forholdet skranter, hvor mye vil du tåle før du går lei? Og hva vil du tåle? 

Hvis du endrer din væremåte for denne personen, er det bra eller dårlig? Skal man endre seg for andre? 

Hvis forholdet gjør deg trist og lei, skal du fortsette eller gå? Blir du fordi det «kan» bli noe eller går du fordi det er skadelig for deg? 

Hvem skal vektlegges i ett forhold? Du eller partneren? Begge?

Når himmelriket rakner og alt raser ned. 

Hjertet mitt har mange ganger blitt knust i tusen knas og det har ikke alltid vært enkelt å finne alle bitene igjen. Men jeg har alltid samlet sammen restene, limt de sammen igjen og healet det som var igjen.

Hver gang dette har skjedd, så har det blitt vanskeligere å gi hjerte sitt bort igjen. Det har blitt vanskeligere å stole på andre, men jeg innså noe for en stund siden: Ett forhold gjør meg ikke lykkeligere, jeg er lykkelig uten også!

For jeg fant ut hva ett forhold til en annen skal være.

Hva skal ett forhold gi deg? 

Man trenger ikke en kjærest for at du skal føle deg HEL. Du skal føle deg hel sammen med deg selv.

En kjærest skal ikke være den siste brikken i puslespillet om lykken, h*n skal være rammen rundt det hele.

En kjærest skal ikke være røysverket i livet ditt, men heller pynten som gjør at røysverket vises i all sin prakt.

En kjærest skal ikke være grunnen til at du smiler, h*n skal være grunnen til at du smiler bredere.

Du blir ikke lykkeligere sammen med en annen, hvis du ikke er lykkelig med deg selv først.

Hjertesorg eller ikke? 

Jeg trodde jeg hadde funnet en å dele livet med, en som passet meg. Men så gikk det ikke slik som det var tenkt.  Når jeg da fikk meldingen om at det fungere ikke lengre, så ble jeg sjokkert ja. For det var ikke slik det skulle bli.

Men jeg reiste meg opp og godtok det hele. For jeg vet at jeg har det bra uten en kjærest, jeg trenger ikke en mann for å måle min lykke.

Trenger man å ha hjertesorg bare fordi ting ikke ble som det ble? Nei, det tror ikke jeg,

Ja, det er trist at det ble som det ble. Men livet mitt er da ikke ødelagt selv om han ikke vil ha meg? Nei, kjære vene, jeg har da klart meg alene før og klarer meg utmerket som det er. 

En kjærest skal være en ekstra støtte, ikke en byrde. En kjærest skal være desserten etter hovedmåltidet. En kjærest er ikke det man trenger for å smile og ha det bra.

Lev livet uten sorg! 

Ja det har blitt mitt motto. Jeg er ikke sint, sur eller gretten for at det ikke ble oss to.  Jeg aksepterer det og tenker; «Jeg liker han fortsatt som en venn, kjærligheten er ikke borte, den har bare endret form»

For jeg har hjertet fult av kjærlighet, både til meg selv og til andre. Det er alltid nok kjærlighet å ta av i verden. Kjærlighet er og vil alltid være der, den endrer bare formen den kommer ut på.

Man skal ikke holde på det vonde og det som kan skape ufred. Tilgi og gå videre.

I diktet mitt «Pakten» beskriver jeg livet som det er, med opp og nedturer. Tider der man føler seg alene og alt blir tungt. Men selv om livet er som en berg og dalbane, så kan man ikke gi opp. Slik er livet.

Men som de to siste linjene sier:

For dagene kommer og dagene går,
vi alle får atter se en gryende vår.
Så hold da i hjertet og sinnet en pakt,
du skal leve i kjærlighet, ikke forakt

 

(du finner diktet i sin helhet under her)

Pakten
Skrevet av: Eileen Steinnes

Jeg bryr meg ikke hva andre sier og gjør,
Jeg følger ikke reglene; du må og du bør.
Jeg gjør det jeg føler og sier det jeg må,
du har valget selv, du kan bli eller gå.

Å godta dritt fra andre, er ikke min stil.
Jeg lever og er, det er ingen tvil.
Jeg elsker å se andres glede og lykke,
Det kan meg ut av depresjonene rykke.

Men tung er de dager når sjelen har sår,
da blir mottoet; det går som det går.
Da blir de andres lykke en sorg,
da rømmer jeg fort til min iskalde borg.

Når solen ei kommer seg til det innerste inn,
da gråter mitt hjerte, da sørger mitt sinn.
Så tungt blir det da å se livet gå hen,
uten en stødig, oppmuntrende venn.

Venner jeg har, både fjern og nær.
Men i de mørkeste skoger; det er ingen der.
Min kamp i mitt sinn blir så ensom og lang,
ingen som lokker med varme og sang.

De dager som sjelen ei kan får ro,
erstattes av dager som bare er god.
De lokker og trekker og får meg så opp,
fra sorgens dal til lykkens topp.

Så kan jeg så atter en gang sette fart,
med glede og lykke, som kompass og som kart.
De dager som gråter og de dager som ler,
det er jo livet mitt jeg fremover ser.

For dagene kommer og dagene går,
vi alle får atter se en gryende vår.
Så hold da i hjertet og sinnet en pakt,
du skal leve i kjærlighet, ikke forakt

© 2016 – 2017, Eileen. All rights reserved.

10 thoughts on “Kan kjærligheten dø? Er ikke den evigvarende?

  1. Et sterkt og levende innlegg. Tusen takk. Og det diktet leste jeg gjennom flere ganger. Du har en sterk formidlingsevne som virkelig får meg til å tro på deg. Fortsett som du stevner :)Beklager at jeg har vært så fraværende noen dager. Men blir mye på farten fremover, så det kan bli sånn ymse med blogging 🙂 Nyt pinsa og 17 mai 🙂

    1. Tusen takk Jan! 🙂 Det er så godt å høre dine tanker om det jeg skriver.
      Ingenting å beklage for, jeg har selv vært fraværende den siste uken. Men i dag kom innlegget som lyn fra klar himmel og det bare måtte skrives..
      Ønsker deg en fantastisk pinse og 17.mai!
      Mange klemmer fra Eila! 🙂

  2. Så nydelig skrevet Eileen! <3 Og så godt. Ja, kjærligheten "bare" er! Den er der, alltid.
    Og takk for det nydelige diktet.
    Ønsker deg en god dag, og fortsatt ei fin langhelg! <3 Stor klem

    1. Tusen takk Unni! Ja det er så godt at den bare er der! Man er aldri uten kjærlighet! 🙂
      Ønsker deg en flott helg og en god 17.mai feiring! 🙂 Klem til deg!

  3. Hei på deg! Nå har jeg vært fryktelig fraværende på kommentar fronten. Jeg har gått igjenom mye av det du formidler. Jeg har tenkt mange tanker – og jeg er vel ikke klokere på dette mystiske ordet kjærlighet.
    Sorg er vondt, åkke som..
    Det som er det greit er at man reiser seg opp igjen. Det som er fint er at det finnes andre former for kjærlighet. Jeg må bare snu litt på hodet mitt, men det går..
    Takk, for et fint innlegg. Du er flink, vet du det? Klem, og ha en flott 17 mai 🙂

    1. Hei!Tusen takk, det er godt å høre at du liker det jeg skriver.. Jeg har ikke vært aktiv på kommenteringen i det siste jeg heller, har trekt meg bort en stund.
      Ja sorg er vondt. Det er det ingen tvil om. Men uansett hva som skjer i livet, så har man alltid kjærlighet til noe. 🙂
      Kjærlighet er omsorg. Omsorg har vi for så mange, på forskjellige måter og i forskjellige grader.. 🙂
      Ønsker deg en herlig 17.mai! Klem fra meg!

  4. Kjærligheten er noe som stikker en i hjertet på et tidspunkt og faktisk egentlig ikke krever noe igjen. Men skal man være I et forhold må man ha litt kjærlighet til seg selv også og passe på at man er en del i et forhold, og ikke forsvinner 🙂 klemmer

    1. Helt rett Frodith! Man må være to i ett forhold.. I ett forhold er man to, og er det ikke plass til den ene av partene, så forsvinner forholdet..
      Klem til deg!

  5. Hei!
    Så herlig godt og varmt innlegg <3

    Og nydelig dikt fra deg. For størst av alt er kjærligheten <3

    Ønsker deg gode dager !

    1. Tusen takk! Ja størst av alt er KJÆRLIGHETEN!! 🙂 Klem til deg og ønsker om en flott 17.mai feiring!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *