Å leve med kroniske smerter kan være en utfordring, ett mareritt og en glede. Oppturer kan komme like fort som nedturer. En dårlig start på dagen kan ende med den beste slutten. Kroniske smerter er ikke alltid enkelt men man lærer å leve med det. 

I dag våknet jeg tidlig. Sengen var varm og god, øyelokkene var trette og det var såvidt jeg klarte å få de opp. Jeg lå å tenke på hva som kunne være årsaken til at jeg våknet mentalt, men ikke fysisk. Så kjente jeg kniven som borret seg inn i ryggen, de intense smertene av muskler som hadde gått til streik og energien som var som forsvunnet fra jordens overflate.

Halvt i koma reiste jeg meg fra sengen, mens jeg forsøkte å finne klærne på gulvet. Gårsdagens avkledning der klærne ble sluppet på gulvet, var etter nærmere ettertanke ikke det smarteste jeg kunne gjort. Hvordan skulle jeg få tak i de når ryggen var like bevegelig som ett stålrør? Men etter mye om og men, fikk jeg snappet klærne opp fra gulvet og kledd de på den stive kroppen.

Jeg snublet meg ut av soverommet med smerter som for gjennom kroppen for hvert eneste steg jeg tok. Sofaen var målet, for å stå var direkte farlig. Når rommet begynner å spinne av smertene som pulserer gjennom kroppen, så bør man finne nærmeste havn å søke asyl i.

Jeg synker ned i sofaen og holder meg fast, til rommet balanserer seg igjen. Jeg strekker meg etter veska, der jeg vet at skatten ligger. Det er nesten så jeg hører sølvguttene synge med sine vakre stemmer idet jeg åpner esken til min frelse. Den lille pillen som kan ta brodden av det verste og gjøre kroppen såpass grei at jeg kan leve med det. Men så oppdager jeg at jeg trenger noe å skylle den ned med.

Kampen for tilværelsen fortsetter.

Jeg reiser meg og står stille en liten stund før jeg tar det første steget mot kjøkkenet. Det føles som det er 10 mil frem dit, men jeg skal klare det. Jeg stabler den ene foten fremfor den andre og ankommer destinasjonen. Jeg skyller ned pillen med de fantastiske egenskapene og puster lettet ut. Nå er det bare å vente. Siden jeg allerede står på føttene, er det like greit å få kaffen på kok. Kanskje livets vann kan få de trette øyelokkene til å sprette opp.

Når kaffen er klar og jeg endelig kan finne sofaen igjen, er pillen begynt å virke. Jeg sitter med kaffe i koppen og tramadol i kroppen. Jeg får opp Pcen og rigger meg til. Denne morgenen er perfekt for å sitte stille i sofaen, med fingrene på tastaturet og la inspirasjon synke innover meg.

 

Slik er det noen dager når man lever med kroniske smerter. Man legger seg og kroppen føles ok. Men når man våkner, så kan det virke som at man har sprunget 100 mil og måket snø med en barnespade. Smertestillende vil da være det eneste som kan ta brodden av de verste smertene. Det er ikke noe man egentlig ønsker, å starte morgenen med å sette seg selv i en slik tilstand.

Pillen med det rare i.

Tramadol er en av de medisinen som har en rød trekant på. De gjør at du havnet inn i en verden av bomull, man kjenner at virkeligheten flyter litt bort. Det er ikke en medisin man tar når man må være sosial og følge med i samtaler. Men noen ganger er det nødvendig å gå inn i denne verden. For når dagen starter med ett smertehelvete, så er det godt å ha en liten søt pille som lammer deg litt. Da blir smertene litt mindre og man klarer å sitte oppreist uten at tårene triller.

Ett helvete å leve med

DSC_0504

De verste dagene mine, så føles det ut som på bildet over. Men det er bare en følelse, for det vises ikke på meg at jeg har kroniske smerter.  Men selv om du ikke ser dem, så er de der. De er dessverre min hverdag, mitt liv. De går ved min side, dag for dag. Jeg hater de. Men likevel.

Jeg har lært meg å sette pris på de gode dagene, når smertene er på ett minimum. Jeg har lært å glede meg over de dagene da jeg kan strekke meg etter klærne på gulvet uten at det svartner for øynene mine. Så det å leve med kroniske smerter er ett helvete. Men det helvete gjør at jeg blir mer takknemlig for alt som er godt. For jeg vet at det er ikke alltid enkelt, men jeg lever.

Jeg puster, jeg tenker, jeg er. 

Smertene dreper meg ikke. De gjør meg sterkere.

© 2016 – 2017, Eileen. All rights reserved.

8 thoughts on “Ett helvete å leve med

  1. God forklaring av en»sånn» dag..D verste e jo at det ofte kan være umulig å planlegge dagan…Må liksom leve i nuet..Men,veldig artig skreven da..? God bedring,og smil..! Ha en fortsatt fin dag…

    1. Takk for det! Ja, noen dager er jævlige, noen er greie. Er vanskelig å planlegge noe men det er jo faktisk positivt å leve i nået. Det er jo her vi egentlig det vi bør gjøre hver dag! LEV I NÅET!
      Ha en fin dag!

    1. Takk frodith! Man må bare være positiv.. Hvis ikke vil alt føles så mye mye verre… Ha en fantastisk dag og håper helgen blir like flott som du er! Klem til deg!

  2. Reidun
    Hei .
    Godt skrevet? Greit at noen klarer å sette ord på smertene .
    Jeg tar også Tramadol hadde ikke takla dagene uten den.
    Tar en i døgnet og da blir natten bedre. Stress i alle formen er min værste fiende, Har du noen erfaringer å komme med der…? Mvh reidun

    1. Hei reidun!
      Beklager sent svar. 🙂
      Tusen takk! Det er ikke enkelt å sette ord på alt bestandig, men man prøver! 🙂
      Jeg prøver å minimere bruken av slike smertestillende, men noen ganger må man bare.
      Stress er min verste fiende så jeg forsøker å unngå det så godt som det går ann. Kostholdet har utrolig mye å si, så hvetemel, svinekjøtt og andre matvarer som trigger, er lurt å holde seg unna. Det er ikke alltid like lett, men jo mindre man inntar jo bedre er det.
      Trim er også noe som hjelper å holde alt i sjakk, men man må finne en balansegang.

      Jeg ble nødt å sette meg selv og min familie i fokus, så jeg har minimert det jeg kan av stress og situasjoner som er dårlige for meg. Jeg har lært meg å si nei og har satt min helse i fokus. Det er ikke alltid det blir like godt mottatt, men det går seg til etterhvert. Hvis jeg kan gi noen råd, så må det være å sette deg selv i førersetet av ditt liv, si nei hvis du ikke klarer og gjør det som er best for DEG. Da blir stresset mindre og det blir lettere..
      Det er vanskelig å gi råd, men jeg håper du fikk litt svar på det du lurte på.. 🙂 Det er bare å spørre! 🙂
      Håper du har en smertefri dag og har det bra! 🙂

  3. Tusen takk for utfyllende svar? Kjenner meg igjen ….. Men vill gjerne være litt til nytte for barn og barnebarn så jeg tøyer nok strikken litt langt? Må nok ta litt mer styring på livet og porsjonere rengjøring og trim. Blir det for mye trim så straffes det med smerter på natta … Ikke lett å velge???. Ha en fin uke mvh reidun

    1. 🙂 Ja man tøyer ofte strikken litt for langt.. Jeg har oppdaget at det er ingen som har godt av at jeg ligger flat ut og er utslitt.. Så jeg begrenser meg så jeg kan gi mer i situasjon som jeg «må» gjennom..
      Det er ikke lett å posjonere ut rett mengde energi nei, men man lærer. Å jobbe med smertene istedenfor mot kan hjelpe.. 🙂

      Håper du får en flott uke, med masse energi og lite smerter! 🙂
      Takk for at du tok turen innom meg! Det gjør meg glad!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *