En venn av meg spurte meg «Hvordan er det egentlig å være plaget med depresjon? Det er så vanskelig å forstå når man ikke har noe å sammenligne med.»

Det fikk meg til å tenke. Hvordan beskriver man depresjon?

Det er vanskelig. For det er så  individuelt. Jeg elsker å forklare ting med metaforer så jeg skal forsøke å finne en..

 

Har du hørt om Rubix kuben?

Den med mange fargede ruter, som du skal sette sammen, så det blir en farge på hver side? Noen klarer denne kuben som ingenting. Det er «bare» å vri litt hit og dit så er kuben fiks ferdig.

Kuben har 6 sider, 6 farger. La oss si at hver farge, hver side, står for hver sin ting. Familie, venner, økonomi, jeg’et, helse, karriere, oppvekst, arv, kultur, miljø osv. Du kan kalle sidene/for det du synes stemmer for deg.

Når du blir født er alle sidene hvite. Fargene kommer etter hvert. Noen er så heldig at fargene blir lagt rett på plass. De trenger ikke finne ut av kuben i det hele tatt. Noen ganger kan de få en rute som kommer feil, men de retter den fort opp. Enkelt som bare det.

De med en depresjon vil få fargene strødd rundt på kuben, totalt uregelmessig og langt fra på rett plass. Jobben da er å få satt kuben rett sammen.

Hvis du har holdt på med en slik kube, så har du kanskje opplevd at du NESTEN får det til, det er bare to farger som er feil. Men uansett hvor mye du prøver, så får du ikke satt de på plass. Så du må starte helt på nytt igjen.

Man forsøker å sette sammen delene som ligger strødd overalt, man forsøker å få alt på rett plass. Men når man nesten er fremme, så er det nok med en rute som går galt. Så må man starte på nytt..

Bilde hentet fra: wikipedia By Cbuckley

Hvis man har holdt på lenge med kuben, så blir fargene slitt. De slites av, siden man har jobbet med kuben dag og natt. Man vet at bare man får kuben rett, så vil alt løsne. Fargene slites av og til slutt kan man så vidt skimte hvilken rute som hører til rett side. Alt blir ett kaos.

Sånn kan det være å ha en depresjon. Hvis man har en lett depresjon, kan rutene være store og få. Har du en alvorlig depresjon så er rutene små og mange. Da er det vanskeligere å sette sammen. Noen ganger kan enkelte ruter være sorte. Den rette fargen kommer ikke frem før du har fått den på rett plass.

 

Så treffer man på mennesker som har sin kube på plass. Noen har kanskje skinnende farger som stråler mot deg. Da blir sammenligningen med din egen matte, utslitte, rotete kube en stor kontrast. Din egen kube virker ikke like bra lengre.

 

Å aldri vite hva som skal til, hvordan man kommer ut av den nedadgående spiralen er tøft. Noen ganger føler man at man virkelig vil leve. Andre ganger føler man at man lever fordi man må. Da blir livet straks så mye tyngre.

Frustrasjonen over at andre får til SIN kube så lett som bare det, gjør det enda vanskeligere. Man mister motet og får ikke til å jobbe med sin egen kube. Man legger den bort og fortrenger den. Man klarer ikke fortsette, man føler at det aldri vil gå.

Andres velmente ord, «men det er jo så lett, bare tenk positivt!» kan knekke deg fullstendig. Mange av oss gjemme kuben vår. Vi pakker inn den rotete, slitte kuben vår, i ett papir som ser bra ut. Da kan det virke som at vi også har vår kube korrekt. Men det er bare på overflaten. Noen pakker inn kuben i flere lag, for å beskytte seg mer. Sørge for at ingen skal få se den ekte kuben, den som bare er ett kaos.

 

Hvordan ser din Rubix kube ut?

#rubix #depresjon #metafor

© 2016 – 2017, Eileen. All rights reserved.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *